Frosta: Den trønderske kjøkkenhagen
Den solrike halvøya Frosta midt i Trondheimsfjorden har ei næringsrik jord som i generasjoner har gitt opphav til mengder av ulike råvarer. Her dyrkes grønnsaker, salat, løk, erter og rødbeter av mer enn 50 forskjellige sorter. Det milde og fuktige kystklimaet gir gode vekstforhold, og allerede i juni kan bønder på Frosta høste grønnsaker og tidligpoteter.
I tillegg til tradisjonelt utendørslandbruk dyrkes det også krydder, blomster og grønnsaker i drivhus. Her er det også storfe med produksjon av melk og kjøtt, i tillegg til svin og kylling. Kulturlandskapet på Frosta gjenspeiler et framtidsorientert landbruk og et mangfold som gir Frosta en særskilt stilling i den trønderske primærproduksjonen.
Med alle de fantastiske forutsetningene for dyrking og den store variasjonen av råvarer, er det ikke så rart om Frosta kalles den trønderske kjøkkenhagen.
Les mer:
https://www.visitfrosta.no/gardsutsalg/
Skatten under overflaten
Norges tredje lengste fjord, Trondheimsfjorden, har et rikt dyreliv med minst 90 ulike observerte fiskearter. På grunn av golfstrømmen og det ferske, næringsrike vannet fra polarområdene som kommer med den, har trøndelagskysten ekstremt gunstige forhold for fisk og skalldyr.
Her er karrige og kalde øyer så å si uten plante- eller dyreliv på land, men under overflaten – i det klare og rene vannet – venter ikke bare den velkjente laksen, men også delikate skalldyr som kamskjell, krabber og sjøkreps (som noen utlendinger kaller norsk hummer).
Kamskjell fra Frøya er «headhuntet» til de fremste franske restaurantene og ned til 50 meter under havflata fins den verdenskjente taskekrabba. Den trives best på klippebunn, steinrygger eller gjørmete sandbunn og smaker som aller best i august og september.
Les mer:
Den fargerike naturen
De gavmilde soltimene i området og den sunne ville naturen har skapt frodig grobunn for bær og sopp i Trøndelag. I gammel og åpen granskog, nær bjørk og furu, venter alt fra traktkantareller til sauesopp og den storvokste steinsoppen. I Trøndelag er det populært å servere høstens delikate sopp til hjortekjøtt og rotfrukter eller i gryteretter.
I ukene før den første nattefrosten om høsten er naturen i regionen også rik på forskjellige ville bær. Molter og tranebær som vokser best i myrlandskap, tyttebær og blåbær på heiene og i skogkanten.
Det store tilgangen på bær og sopp skaper en like smaks- som fargerik høst i den trønderske naturen.
Les mer:
https://www.trondelag.com/plukk-sopp-og-baer/
Vilt og jakttradisjoner
Jakt er mye mer enn å skyte dyr. Jakt er historie, naturopplevelser, tradisjoner og ikke minst et resultat i form av smaksrike matopplevelser hentet rett fra den ville naturen. Norge har lange jakttradisjoner, og 56 viltarter som det er tillatt å jakte på i dag. I Trøndelag jaktes det på and, storfugl, rype, hare, rådyr og flere andre arter som har stabile bestander. Det gode jaktterrenget i fylket har både fjorder, skog og høye fjell. Den viktigste jakta, i kjøttavkastning og antall jegere, er elgjakta.
Elgkjøttet har lenge vært en del av mattradisjonen i Trøndelag, ikke minst røkt elgkjøtt. Midt på 1800-tallet var det badstue på nesten alle garder i Namdalen der man kunne tørke korn og byggematerialer og ikke minst kjøtt. I badstua kunne det saltede elgkjøttet også røykes, og fikk aroma fra løvtre og stundom einerbær.
I dag pågår matchen mot skogens konge hver høst med start 25. september. Folk som ønsker å komme nær den majestetiske elgen uten å jakte på den, kan melde seg på en elgsafari.
Les mer:
https://www.trondelag.com/host-og-tid-for-jakt-i-trondelag/
Tradisjoner med lam: Beitedyr i fjellet
Fri, urørte og næringsrike beitemarker i fjellet gjør det lokale lammekjøttet mørt og saftig. Her vokser et rikt utvalg av proteinrike planter, her er det tilgang til rent og klart vann.
Beitende lam og sauer i Trøndelag bidrar til å holde kulturlandskapet åpent. Vandringene deres fremmer mangfoldet i kulturlandskapet.
Lammekjøtt er en viktig bestanddel av flere lokale spesialiteter, ikke minst festsodd fra Trøndelag. Retten, som har en karakteristisk smak av får og muskatnøtt og lages etter en gammel håndverkstradisjon fra innherredsbygdene, inneholder kokt fårekjøtt og storfekjøtt i terninger, samt fett og buljong. Sodd var den fremste festmaten i området på midten av 1800-tallet, og den lever videre i den sterke lokale mattradisjonen.
Les mer:
https://www.matmerk.no/no/beskyttedebetegnelser/godkjente-produkter/festsodd-fra-trondelag-sodd
https://www.visitnorway.se/aktiviteter/mat-dryck/norska-koket/