Midt i Norge ligger et område som har fått noe helt unikt fra naturen. Noe helt eget med jordsmonn, klima og havstrømmer. Fra mildt, fuktig kystlandskap til kjølig, tørr vidde og fjell. Lange, lyse sommernetter. Når råvaren vokser lenge og sakte, får den en unik smak.

Gjennom generasjoner har vi dyrket, sanket og lært hva jorda og sjøen vil gi tilbake. Her finnes kanskje verdens beste områder for sjøkreps, krabbe, kamskjell og blåskjell. Fisk og sjømat sendes ut til hele verden. Herfra kommer gris, kylling, sau, storfe og viltkjøtt, grønnsaker, bær og sopp. Alt du kan tenke deg fra hav til høyfjell!

Trøndelag er sterk på naturbaserte næringer. Sammen med et sterkt kunnskapsmiljø, gir dette svært spennende muligheter for denne regionen. Ved å utnytte komparative fortrinn og synergiene mellom by og periferi, blå og grønn sektor, volumproduksjon og matspesialiteter, er målet å posisjonere Trondheim og Trøndelag på det internasjonale kartet som en sterk matregion og matdestinasjon.

Havsrommet og blå muligheter
I havet utenfor Trøndelag går Golfstrømmen, og varmt atlantisk vann fra sør møter kaldt vann fra Nordishavet. Det gir de beste forhold for fisk og sjømat, kanskje verdens beste lokasjoner for blant annet atlantisk laks, sjøkreps og krabbe. I tillegg er det påvist ekstra mye tilførsel av næringsstoffer i havet på enkelte steder som påvirker hele økosystemet. En kombinasjon av sterke tidevannsstrømmer og bølger (spesielt undervannsbølger) gjør farvannet unikt – spesielt utenfor Froan og Namdalskysten. Her skapes spesielt mye planktonalger i havet, som spises av store mengder hoppekreps, som igjen blir mat for store mengder fisk. (Forskning.no) Her er det mørkt det meste av vinterhalvåret, men om våren kommer lyset tilbake og da eksploderer livet i havet. Til forskjell fra andre steder, skjer en voldsom oppblomstring av vår-plankton utenfor Trøndelagskysten. Det tilføres næringsstoffer fra kystens dypvann og elvenes vårflom til området, noe som gjør at vårblomstring av plankton ikke bremses, men vedvarer lenge.

Disse faktorene gjør at Trøndelag er en av det fremste havbruks-regionene i Norge og spesielt oppdrettsindustrien har bidratt til sterk næringsvekst på trøndelagskysten med noen av de mest sentrale akvakultur-klyngene i Norge. Utviklingen har i lengre tid gått i retning av at oppdrettsvirksomheten har blitt mer høyteknologisk, og tjenester til akvakulturvirksomheten har blitt en stadig viktigere del av verdiskapingen. Fisk står for 2/3 av vareeksporten fra Trøndelag.

Terroir og matjord
Knapt 3% av arealet i Norge i dag er dyrka jord, og bare en tredjedel av dette igjen er god nok til matkorndyrking. Den beste matjorda i Trøndelag ligger rundt fjorden, langs elvene nede i dalen. Den ble dannet under forrige istid, og har vært dyrket siden før vikingtida.

En årsak til det gunstige jordsmonnet i Trøndelag er at vi har løsmasser – geologiske avsetninger – over fjellgrunnen slik at det kan utvikles et gunstig jordsmonn i overflaten. Områdene rundt fjorden har marine sedimenter avsatt på slutten av siste istid, og her ligger indrefileten av jord til landbruksformål. I regionen finnes også områder der myr eller leiravsetninger ligger over andre avsetninger, som også kan være godt egnet for dyrking.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) kartlegger løsmasser. De har sett at Norge har generelt mye lavere konsentrasjoner enn resten av Europa av giftige grunnstoff som arsen (As), kadmium (Cd) og bly (Pb). Dette skyldes at løsmassene og berggrunnen i Norges som har vært dekket av is under siste istid, har vært utsatt for mindre forvitring enn sørover i Europa. De lave verdiene av disse mulige giftige grunnstoffene gjør vår landbruksjord ekstra verdifull både nå og framover. Faktorer som nevnt er også salgsfortrinn som matprodusenter kan benytte i markedsføringen av norskproduserte produkter. (Kilde: Belinda Flem og Astrid Lyså, NGU).

Beiteressurser og kulturlandskap
Omtrent halvparten av landarealet i Trøndelag kan brukes som beite for husdyr. Innenfor fylket er det stor variasjon i beitekvalitet. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har forsket på hvilke type beiter som finnes hvor i regionen. Dette har i første rekke sammenheng berggrunn, løsmasser, topografi og klimatiske forhold. I fjellområdene i sør og øst er det næringsrike bergarter som gir beite av særlig god kvalitet, og har Nord-Europas rikeste plantefjell.

Variasjoner i vekstforhold og type flora gir rom for variert ”beitetrykk”, dvs vilt, storfe og småfe gis mulighet til beiting i felles områder uten at det er negativt for området. Der fjellene er høye men avrundet, som i Oppdal, kan beitedyra trekke opp i høyden samtidig med snøsmeltinga og få tilgang på nytt gress. Dette gir god tilvekst både sommer og høst. (Kilde: Yngve Rekdal, NIBIO)

Fjell-smak?
Flere norske studier har vist at melke- og kjøttprodukter fra dyr som har gresset i alpine områder har en annen kvalitet enn «normale» produkter. Karakteristisk for disse produktene er en sunnere fettsyresammensetning og et høyere innhold av sekundære plantemetabolitter. Videre er beiting den mest effektive måten å vedlikeholde åpne fjell-landskap, samt bevare det biologiske mangfoldet som vi er avhengige av i slike landskap. Bevaring av tradisjonell beiting sikrer også at kunnskapen om hvordan den tradisjonelle økologiske måten å utnytte naturlige ressurser på fungerer. (Bolette Bele, Hanne Sickel, Ann Norderhaug, NIBIO)

Jämtland og Härjedalen er som ei øy midt i hjertet av Skandinavia, omgitt av dype skoger, tusen vann og flere hundre mil elver. Den vestre delen utmerker seg ved fjellkjeden som avgrenser Jämtland/Härjedalen mot Norge, et land som vi deler ætt og lang historie med.

Naturen er variert og utmerker seg ved en mengde ulike livsmiljø. De lave fjellpassene og nærheten til åpent vann i fjorden i vest gjør at klimaet i Jämtland/Härjedalen er relativt mildt for den nordlige beliggenheten. På grunn av de atlantiske vindene og de mange store innsjøene som magasinerer varme kan klimaet være forskjellig fra del til del av landskapet. Vindene fører ikke bare med seg varme, men også nedbør.

Bartrær dominerer vegetasjonen. Jordsmonnet begynte å danne seg allerede da innlandisen smeltet. Her er det leire med spesielt høyt kalkinnhold som har forvitret fra berggrunnen. Dette gir ei fruktbar brunjord som har de beste forutsetningene for potet- og grønnsaksdyrking. Jordbrukslandskapet i Storsjöbygden ble utviklet allerede i den yngre jernalderen. Først i vikingtida begynte jordbruket i resten av lenet. Jorda har hatt god tid på seg til å formes til den kvaliteten man finner i Storsjöbygden i dag. På grunn av den lavere middeltemperaturen vokser grønnsakene og urtene saktere i disse traktene, og det langvarige dagslyset sørger for at vitaminer og mineraler kan bindes i høyere grad. Klimaet er relativt mildt, jorda ren og sykdomstrykket på avlingene lavt. Det er en grunn til at Jämtland/Härjedalen bruker mindre antibiotika per dyr enn noen andre len i Sverige.

Av hele landskapet er bare 1 % bebygd flate, 49 % består av skog, 9 % av vann og bare 1 % brukes til jordbruk. Resten består av myrer, fjell og annet uutnyttet land.
Jämtland/Härjedalen ligger innenfor det sørsamiske området og har 12 reinbeitedistrikt (svensk: samebyer). For samene er året delt i åtte årstider og årstidene har stor betydning. Om vinteren oppholder reinen seg i lavrike skoger,. Om våren søker den seg mot vårbeitet og fjellet igjen. Reinsdyrholdet bygger på et langsiktig naturbeite der reinen kan vandre fritt mellom forskjellige beiteområder . Dermed endrer smaken på kjøttet seg til en viss grad etter sesongens beite. Reinsdyrkjøtt har god næringssammensetning med lavt fettinnhold, i gjennomsnitt tre prosent, fettsyrer av den sunne typen, omega3, og med et proteininnhold på 22 prosent. Det inneholder viktige mineraler og vitaminene A, B, C og E-vitamin. Den gode næringssammensetningen kan vi takke det biologiske mangfoldet for.

For å kunne leve under disse naturlige forutsetningene har den jemtlandske befolkningen utviklet en særskilt livsstil med en viss stahet og mye kreativitet. Tradisjonene har blitt utviklet videre og er mye av årsaken til at Jämtland i dag blir stadig mer populært for reisemål og håndverksmat. Turistnæringa er viktig og har vært det lenge. De første gjestene var jegere som besøkte regionen for ca. 8000 år siden. I dag er Östersund og regionen Jämtland/Härjedalen utnevnt som kreativ gastronomiby i det internasjonale UNESCO-nettverket. I 2010 var Östersund dessuten ’mathovedstad’.

Vannet, fisken og drikken
I Jämtland/Härjedalen er det rundt 17 000 innsjøer med Storsjön som den største og den femte største i Sverige. Omtrent 9 % av flatemålet av Jemtland består av vannflater, flesteparten rundt 300 meter over havet. Ifølge lensstyrelsen er naturproduksjonen av fisk beregnet til 3000 tonn i året. At mye av fiskeproduksjonen består av attraktive laksefiskarter, styrker verdien ytterligere. I fjellbekker, elver og vann napper ørret, sik, røye, harr, lake, abbor og gjedde. Jämtland er et fiskeparadis som lokker flere fisketurister enn noen andre len i Sverige. Sportsfisket lokker årlig 120 000 gjester til lenet.

En grunn til den store fiskeinteressen er at vannet i disse traktene er i verdensklasse. De makeløse naturomgivelsene er en annen. Smaken av fisken en tredje.
Jemtene kan være særlig stolte over røya som serveres til nobelmiddager, kongemiddager, statsbesøk og liknende tilstelninger. Røye trives best som eneart i kaldt og klart oksygenrikt vann i de svenske fjelltraktene.

Fra slutten av 1800-tallet til slutten av 1940-tallet var det et 70-tall bryggerier og leskedrikksfabrikker i Jämtland/Härjedalen. Omtrent samtidig ble det også mer vanlig å dyrke bær og koke saft. Å drikke björksav, bjerkesevje, er en gammel tradisjon som har kommet tilbake. I regionen er det mange mathåndverkere som bruker molter, blåbær, bringebær, solbær, rabarbra og presser til saft, nektar og andre drikker.

Det produseres også vin i Jämtland. Björksaven tappes om våren når telen går av jorda, og gjæres siden til vin. Den stille vinen legges på flasker, og gjæres på nytt i minst 14 måneder. Vinen hviler på bunnfallet fra gjæren i disse månedene. Trykket øker og de fine naturlige boblene dannes i flaska. I løpet av disse månedene utvikles også smaken som gir Sav™ Sparkling den helt egne karakterprofilen.

I det skogrikeste lenet i Sverige har folk levd av naturens spiskammer siden folkevandringstida, beskyttet mot den kraftige atlanterhavsnedbøren av Den skandinaviske fjellkjeden. Den storslagne naturen og de unike smaksopplevelsene lokker til seg turister i økende grad.

Det imponerende landskapet strekker seg fra 293 meter under havflaten i Ulvödjupet til toppen av Solbergsliden 594 meter over havet. Gjennom tette skoger, elvedaler, innsjøer og åkermark. Det storkuperte norrlandsterrenget når her og der helt fram til havet og gjør kysten vekslende og delvis høylendt.

Disse traktene har en rik historie når det gjelder landbruk, jakt, fiske og håndverk. Med andre ord en attraktiv mathistorie. Etter at industrialiseringen gjorde sitt med forholdet vårt til maten, har nå en ny bølge av lidenskapelige småskalaprodusenter vokst fram og bidrar til å skape smaksrike reisemål, med Västernorrlands kulinariske historie i friskt minne.

Lenet er og har nesten alltid vært en sted med en spesiell terroir og lokal identitet.

Da innlandsisen smeltet for 10 000 år siden, begynte landhevingen som ennå pågår. Ved Höga kusten, som har fått verdensarvstatus av UNESCO, har landet hevet seg med nærmere 300 meter, som er ganske unikt. De bratte fjellene og store høydeforskjellene i lenet har påvirket økologien i landskapet, og variasjonen av jordarter er viktig for den naturlige vegetasjonen. Her er skoger med et vell av bær, næringsrike rotfrukter og reinsdyr som beiter på et mangfold av urter og planter.

Skogsmarka er rik på naturlig åpne myrer som utgjør unikt varierte beitemarker med gras, urter og knopper for tamfe og ville klovdyr. Beitet er så rikt at myrene ofte har blitt brukt som slåttemark i stedet for beitemark. Furua og grana i skogen har også vært og er fortsatt en kilde til den lokale smaken. Den vitaminrike vårbarken til furua har historisk vært brukt som nødmat i barkebrød, og granskudd brukes i dag til å sette smak på sirup og olje.

De lange lyse sommerdagene gir energi til vegetasjonen i dyrkingssesongen og har positive virkninger på kvalitetsfaktorene i hageplanter og fôravlinger. Få land i verden får så mye lys som Sverige i løpet av et år, og jo lengre nord vi kommer, jo mer lys får vi i sommersesongen. Sommermånedene i Västernorrlands gir smaksrike avlinger og behagelig klima for alle som vil røre på seg utendørs rundt stedene der den lokale maten blir til.
De kalde vintrene gir jorda tid til å hente seg inn igjen. Telen renser åkrene for bakterier og småkryp og gir forutsetninger for et landbruk med mindre behov for plantevernmidler.

Årstidene har alltid vært viktige i Västernorrland. Det skapes en lengsel når alle råvarene bare er tilgjengelige i kort tid hvert år. Og nytelsen blir desto større hver gang de debuterer igjen.
Når silda fiskes om våren, når potetene tas opp ferske, når bærene modnes på myrene.

Vannet, fisken og drikkevarene
Det er ikke bare skog i Västernorrland. Lenet er også en vannrik del av Sverige, med en 200 kilometer lang kyststrekning, innsjøer og tre majestetiske elver. Vannet har stor betydning for smaken av Västernorrland – fra det utbredte fisket til den vanligste hverdagsdrikken. Grönsta vannkilde gir innbyggerne i Sundsvall så godt vann i kranene at det klassifiseres som naturlig mineralvann. Det rene grunnvannet kan vi takke den store vannføringen i Indalsälven og Ljungen for. Vannet renses ved å sive gjennom grusåser slik det har gjort siden istida.

Gårdene i Västernorrland har hatt sine egne humlegårder gjennom historien og brygget sitt eget hyperlokale øl med smak av «nettopp her». I Sollefteå er det en særskilt historisk og i dag levende tradisjon for ølbrygging der den gode vannkvaliteten i Ångermanälven spiller en rolle. På flere steder i lenet, bl.a. Sundsvall, som har en rik bryggerihistorie, har vi i dag en ny oppblomstring av mikrobryggerier.

Prisbelønte High Coast, den nordligste whiskyprodusenten i Sverige, får kjølevann fra Ångermanälven. Destilleriet på Hernö, som har vært kåret til årets ginprodusent i den mest prestisjefylte drikkevarekonkurransen i verden, bruker vann fra egen kilde i landsbyen Dala.

Viktigst av alt er kanskje vannets betydning for de gode fiskeriinntektene i Västernorrland. I dag har lenet 31 arter ferskvannsfisk. De aller mest varmekrevende svenske artene mangler, men alle kaldtvannsartene er representert. Fra sik, landskapsfisken i Ångermanland, til gjørs og røye. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har definert statusen til de gjenværende sjørøyebestandene i Västernorrland som god, spesielt i sammenlikning med bestandene i de andre kyststrekningene i nærheten.

Villaksen leker i Ljungan og det er ekstreme mengder abbor og gjedde i Ångermanälven.

Fiskeoppdretterne i Västernorrland produserer i prinsipp bare regnbueørret, som er den overlegent mest brukte svenskproduserte matfisken og står for omtrent 84 % av det totale produksjonsvolumet i landet. Av all regnbueørret som produseres i Sverige sto Västernorrland for 29 % i 2013, og dette gjorde lenet til den største produsenten. Västernorrland er nest størst i matfisk totalt, bare Jämtland produserer mer. I tillegg til matfisken produseres det også settefisk, som først og fremst brukes til produksjon av røye i Jemtland.

Mest kjent er Västernorrland for surströmming. En unik smaksopplevelse som folk valfarter til, fra alle kanter av verden. Silda blir feitere jo lengre nord man kommer. Höga kusten sies å være det beste stedet å lage surströmming på.

Menneskenes matkultur har i uminnelige tider vært basert på fokuset rundt selvberging, og derigjennom utnyttelse og oppbevaring av maten og de essensielle næringsstoffer. Hvordan ta vare på skreien når den kommer i store mengder inn mot kysten for å gyte på etterjulsvinteren? Hvordan ta vare på silda som kommer i store stimer til bestemte tider? Hvordan ta vare på alt kornet som står modent om høsten? Hvordan ta vare på melka som strømmer på etter at kua har kalvet, og hvordan ta vare på alle bærene som modnes på seinsommeren?

Vår streben etter å få maten til å vare så lenge som mulig, uten at den forringes eller ødelegges av nedbrytende mikroorganismer og enzymer, har tvunget fram livsviktig kunnskap om metoder og teknikker. Vellykkede metoder er overført fra generasjon til generasjon gjennom handlingsbåren kunnskap, over hele verden. Tørking er vår eldste konserveringsmetode. I kombinasjon med røyking, speking, fermentering og senere salting, sylting og hermetisering utgjør dette en svært viktig del av vår kulturarv.

De naturlige og kulturelle ressursene i regionen gir lenet en unik gastronomisk profil. Ikke minst de siste ti årene etter at den verdensberømte restauranten Fäviken Magasinet med Michelin-kokken Magnus Nilsson lokket foodies hit fra hele verden.

Jämtland/Härjedalen har den største meieritettheten i Sverige og hadde også den største produksjonstettheten for ost i mye av 1900-tallet. Før ystet man mest til eget behov, det var en måte å konservere melk til vinteren på. Tradisjonelle oster i Jämtland og Härjedalen er en viktig del av mathistorien og fungerte lenge som byttemiddel og inntektskilde. Tradisjonen med å kjellerlagre ost, framfor alt geitost, lever videre.

I samisk tradisjon har man alltid utnyttet hele dyret. Kunsten å foredle kjøtt er el vel bevart tradisjon. Suovas er et nordsamisk uttrykk for lettrøykt reinsdyrkjøtt som har blitt et Slow Food Presidia-produkt. Dette innebærer at den er framhevet som et særskilt bevaringsverdig tradisjonsprodukt. Dette er en tradisjon som Jämtland deler med Rørosområdet, Trollheimen og Røyrvik over grensa der det røykes og tørkes reinsdyrkjøtt.

Tunnbröd-baker – bakstra på jemtsk, var et kvinneyrke som ble lønnet tidlig. Bakstrene gikk rundt i gårdene og hjalp til med å bake tunnbröd og annet brød. Det myke tunnbrödet var luksus og ble spist til høytider, mens det harde usyrede byggflatbrødet ble bakt og spist til hverdags. I dag spises det mer av den myke sorten i Sverige, mens det harde brøde brukes til høytider.

Bygg har vært den kornsorten som fungerte best å dyrke både til dyrefôr og til brød og graut. Ennå i dag har vi både dyrking og handel med korn og mel. De gamle og de lokalt dyrkede kornsortene har ofte andre egenskaper, for eksempel høyere næringsinnhold. Forskjellen i bakingen merkes både i farge og mer smak.

Lange vintre gir kortere dyrkingssesonger, men de har også gitt Västernorrland en rik kunnskapshistorie rundt konserveringskjøkkenet. Her har man lenge vært best på slike ting som nylig har blitt trendy i sosiale medier og internasjonale storbyrestauranter. Tørking, salting, sylting, gjæring. Og kreativitet. Fra gammelt av har man ikke latt noe gå til spille, og dette har ført til at det har vokst fram en idérik matkultur. Utfordringene med det nordlige klimaet har ført til metoder og håndverksteknikker som lever videre i mattradisjonene ennå i dag.
Bakerstuer, som er unike for nord-Sverige, ble tidligere brukt til å bake opp store mengder flatbrød effektivt for å ha dem over vinteren, og de ble oppbevart i bokser under taket for å holde dem unna skadedyr. Fiskefangsten kunne spennes opp for vinden og tørkes ved hushjørnet, spises som sprøtt brød i nødstider eller bløtes opp i suppe.

En gang i tida livnærte flesteparten av innbyggerne i Västernorrland seg på fiske eller skogsarbeid, og det var nødvendig å fylle på energireservene med protein- eller karbohydratrik mat. Landskapstypene var varierte. Laksen var vanligst ved kysten og elgen i innlandet. Men i hele Västernorrland har tradisjonskosten vært tørket viltkjøtt og flatbrød samt potetmos og saltsild. Det ble kokt saftsuppe på bær og frukt om høsten, og saftsuppa ble til fruktkompott resten av året, en mektig husmannsdessert med lokale smaker. Og det ble lagd retter typiske for lenet, som kålsuppe, kams og kolbulle.

Også i eldre tiders fattigdom har maten spilt en viktig rolle i Västernorrland. Ifølge noen lokale skrøner skal laksefisket ha vært så rikt i Medelpad på 1800-tallet at pike- og drengkontraktene inneholdt en klausul om at de skulle slippe å spise laks mer enn 6 dager i uka. I Ångermanland kunne bryllup pågå i ei uke og begravelser vare i flere dager fulle av rikholdige måltider. Hvis sukkeret var dyrt, ble «go’-fikat» bakt med smørdeig, og bærmoskaker av hvetedeig ga muligheter til å utnytte skogens bær. Det var alltid viktig å by fram gavmildt – en innstilling som er bevart kulturelt i disse traktene. Her er gjester alltid velkomne.

Kjøtt fra naturbeite og elvefisk Den berømte mandelpoteta og den langtlevende silda. Det er mange råvarer i Västernorrland, men bygg er kanskje den som har hatt aller størst innvirkning på matkulturen i lenet. Og den ligger til grunn for flere fantastiske lokale spesialiteter.

Vårhvete klarer seg bra i Västernorrland, men de naturlige forutsetningene har ført til at den mer kuldetolerante vårbygg er den dominerende kornsorten som i dag står for tre fjerdedeler av dyrkingsarealet. Som ingrediens har byggen har satt sitt tydelige preg på lenet helt siden jernalderen, i alt fra det ångermanlandske tunnbrödet til whiskyproduksjonen på Höga Kusten i dag. I dag går mesteparten av byggen som dyrkes i Västernorrland til dyrefôr, og ofte kan ferdigmalt bygg fra andre deler av landet bli «importert» hit. Bygg er en sentral del av matkulturen i Västernorrland, som har vokst fram fra lenets særpregede terroir. Når man skal utvikle smaksopplevelsene i lenet, bør det være gode muligheter for å finne tilbake til den lokalt dyrkede byggen.

Trøndelag har råvarer i verdensklasse og mattradisjoner vi er stolte av. Gjennom Trøndersk Matmanifest står vi sammen og løfter matregionen inn i framtida. Vi har over 200 produsenter av mat- og drikkespesialiteter, side om side med foredling i stor skala. Trøndelag er foregangsfylke på økologisk melk og kjøtt. Kokker og restauranter er stolte av råvarene, og bruker håndverket sitt til å få fram det beste. Reiselivet løfter frem maten og gir deg nye, smakfulle opplevelser.

Jämtland har en markant lokal identitet preget av virkelystne og utholdende personer som bidrar til bygdeutviklingen i den spredt befolkede regionen. Jämtland er det svenske lenet som har høyest tetthet av kooperativer, noe som gjenspeiler både historiske forhold og evnene til de lokale næringsdrivende.

Elgkjøtt, rein, bjørn, røye, geit- og kuost, bær og sopp, björksav, alle er produkter som gir en unik smak til retter som lages i regionen. Den tradisjonelle selvforsyningen har i dag gått over til mer spesialiserte bygdemeierier, bakerier, kjøttprodusenter og slakterier. Håndverksmaten i Jemtland selges over hele landet og serveres på de beste restaurantene i Sverige.

På grunn av det sterke entreprenørskapet og engasjementet til befolkningen har Jämtland/Härjedalen utviklet seg til et sentrum for håndverksmat med rundt 200 produsenter. Tradisjonell håndverksmat har fått en ny vår, der innovativ produktutvikling gir råvarene høyere merverdi. Helse- og bærekraftsaspekter har blitt en ny dimensjon som spiller en viktig rolle i den regionale utviklingen.
Denne utviklingen har satt Jämtland på kartet også i internasjonal sammenheng. Det organiseres studiereiser til regionen fra hele verden. Alle vil lære om kunsten å foredle råvarer til et produkt som gjenspeiler regionens terroir.

Långmjölk (tettemelk) fra Medelpad og oster som bevarer den lokale bakteriekulturen fra jorda og beitet. Meieri- og ysteritradisjonene har satt spor etter seg som merkes på delikatessebutikkene i lenet der det bys fram lokale oster. Også den landskjente Grevé-osten, som kommer fra Örnsköldsvik, bærer med seg en historie fra Västernorrlands terroir.
Fra Medelpad kommer rörosten, en ost med smak av kanel, sirup og kardemomme som spises med skje på en tallerken. Av og til med molter eller en klatt fløte.

Myse, et melkeprodukt som framstilles av valle, lages av både geitemelk og kumelk. Kumelka brukes til å lage prim, en ingrediens i flere lokale spesialiteter, blant annet den ångermanlandske Blana – der prim (opprinnelig revet, hard mysost) vispes opp med fløte og kanel, og av og til spises på flatbrød. For mange er det et fast innslag til julemiddagen. Historisk har prim vært framstilt i hele Europa. Men for ca. 200 år kom det forbud mot å brenne ved, blant annet for å koke myse. I det skogrike Västernorrland var det aldri noen grunn til å legge bånd på vedfyringa.
I tunnbrödslandet har det lenge vært tradisjon å servere såkalt Bryta, knust tunnbröd i en bolle, med melk helt over og litt hjemmelagd syltetøy på toppen. Verdens raskeste hurtigmat, og ikke minst mettende.

Det kanskje mest unike matproduktet fra regionen er verdens sureste surströmming. Surströmmingen har opphav i gamle gjæringsmetoder som ble populære på 1500-tallet da salt var mangelvare i Sverige. Med det naturlige tilbehøret mandelpoteter, smør, rå løk – og selvsagt det lokale tunnbrödet – har den egensindige surströmmingen blitt en unik rett. Ennå i dag dufter Västernorrland litt spesielt hvert år fra og med den tredje torsdagen i august.