Verktøy for å starte opp skolekjøkken

Å starte et skolekjøkken krever grundig planlegging og organisering for å sikre at måltidene blir både næringsrike og bærekraftige. Denne siden samler konkrete eksempler, kostnadsberegninger og løsninger fra blant annet Åfjord kommune, som har valgt å satse på skolemåltider som en investering i barnas helse, læring og framtid. Med modeller for ulike oppsett, informasjon om utstyr og råvarer samt tips om organisering og menyer, er målet å gi inspirasjon og støtte til kommuner som ønsker å innføre eller utvikle skolemåltidsvirksomhet. Her er en guide for å starte et skolekjøkken med fokus på lokal og samisk mat, tilpasset både Norge og Sverige. Siden er estimert å tas i bruk i august 2025.

Sjekkliste

Å starte et skolekjøkken er en viktig satsing for elevenes helse, læring og den lokale matproduksjonen. Ved å opprette et eget kjøkken kan skolen tilby mer næringsrik, lokalt produsert og kulturelt forankret mat, samtidig som det skapes pedagogiske muligheter for elevene. Her er en steg-for-steg-guide for å lykkes. Last gjerne ned eller skriv ut den utfyllbare pdf-en som støtte for dokumentasjon av prosessen.

Ladda ned PDF

1. Behovsanalyse og målformulering

Kartlegg nåsituasjonen:

Hvordan ser dagens skolemåltider ut (for eksempel catering eller sentralkjøkken)?
Hva er utfordringene – er maten næringsfattig, mangler lokale råvarer, finnes det utfordringer med matsvinn?
Hvilke fordeler kan et eget skolekjøkken gi?

Sett tydelige mål:

Helse: Bedre ernæringskvalitet og tilpasning til elevenes behov.

Bærekraft: Større andel lokalproduserte råvarer og redusert miljøpåvirkning.

Kultur og pedagogikk: Innføring av samisk og lokal matkultur, samt kobling til undervisningen.

2. Organisasjonsform og finansiering

For at skolekjøkkenet skal være bærekraftig på lang sikt, kreves det en gjennomtenkt organisering og finansiering.

Velg driftsform:

Kommunal drift: Kjøkkenet drives av kommunen med offentlig finansiering.
Privat eller kooperativ drift: En entreprenør, produsent eller foreldrekooperativ kan stå for driften.
Hybridløsninger: Samarbeid mellom kommunen og lokale matprodusenter.

Sikre finansiering:

Kommunale midler og offentlige prosjektstøtteordninger.
EU-finansiering og nasjonale initiativer for bærekraftige skolemåltider.
Partnerskap med lokale produsenter som kan sponse eller gi rabatter på råvarer.

3. Lovkrav og praktisk etablering

For å sikre en trygg og bærekraftig virksomhet må skolekjøkkenet oppfylle lovkrav og være riktig utstyrt.

Oppfyll lovkrav og hygienekrav:

Matvaresikkerhet og hygieneforskrifter i henhold til norske regelverk.
Sørg for et godt arbeidsmiljø for de ansatte.

Lokale og utstyr:

Planlegg kjøkkenet slik at det fungerer effektivt for både matlaging og servering.
Innkjøp av nødvendig utstyr – ovner, kjøleskap, lagringsrom etc.

4. Menyplanering och råvaruförsörjning

Skap en bærekraftig og næringsrik meny:

Bygg menyen ut fra nasjonale retningslinjer for skolemåltider.
Tilpass menyen etter sesong og lokale råvarer.
Etabler et årshjul.
Integrer samiske og tradisjonelle oppskrifter, som renskav, fisk, bær og rotgrønnsaker.

Sikre lokale råvarer:

Samarbeid med lokale bønder, reindriftsutøvere og fiskere.
Planlegg langsiktige avtaler for å sikre tilgang til ferske råvarer.

5. Personell og kompetanse

Personalet er nøkkelen til at skolekjøkkenet fungerer godt og blir en pedagogisk ressurs.

Ansett riktig kompetanse:

Utdannede kokker med erfaring fra storhusholdning og ernæring.
Spesialister på lokal og samisk mat, hvis mulig.

Gi etterutdanning og støtte:

Opplæring i bærekraftig matlaging, matsvinn og spesialkost.
Samarbeid med lærere for å knytte kjøkkenet til undervisningen.

6. Implementering og testkjøring

Börja i liten skala med en testkörning innan fullskalig drift.

Planlegg en pilotfase:

Velg ut én eller flere skoler eller årstrinn å starte med.
Test menyene, logistikk og rutiner i 4–6 uker.
La testperioden omfatte både kald og varm mat, samt ulike serveringstyper (buffé, kantine osv.).

Følg opp og juster:

Mål matsvinn, tilfredshet hos elever og ansatte, samt økonomiske nøkkeltall.
Samle tilbakemeldinger gjennom spørreundersøkelser og samtaler – hva fungerer, hva trenger forbedring?
Juster menyer, personalrutiner eller utstyr basert på resultatene.