Samarbeid

Samarbeid mellom skolemåltider og skole

Å skape en kultur for samarbeid mellom skolekjøkken og skole handler om å bygge forståelse, respekt og felles mål mellom alle parter – kjøkkenpersonell, lærere, elever og foreldre. Her er noen konkrete steg og metoder for å fremme et nært og produktivt samarbeid:

Skape felles mål og verdier

Sett opp felles mål: Definer hva dere sammen ønsker å oppnå, for eksempel forbedret helse, bærekraft eller opplæring om mat og ernæring. Skap en felles visjon for skolemåltidene som kan integreres i både skolens og kjøkkenets virksomhet.
Tydelige verdier: Bygg en kultur der matens rolle sees på som mer enn bare ernæring, men som en måte å skape fellesskap, forståelse for bærekraft og lokal kultur.

Involver kjøkkenpersonalet i skolens aktiviteter

Skolekjøkken i undervisningen: Inviter kjøkkenpersonalet til å delta i undervisningen om matens opprinnelse, næring og bærekraft. For eksempel kan de holde workshops om matlaging, opprinnelse eller sesongens råvarer, noe som både styrker elevenes forhold til maten og gir kjøkkenet et ansvarlig og inspirerende oppdrag.
Temadager og matprosjekter: Organiser temadager hvor kjøkkenpersonalet og lærere samarbeider for å utdanne elevene om mat, kultur og bærekraft. Kanskje et prosjekt om samisk mat eller lokale råvarer.

Regelmessig kommunikasjon og møter

Planleggingsmøter: Skap regelmessige møter mellom kjøkkenpersonalet og lærerne for å diskutere ukemenyer, eventuelle justeringer for å tilpasse seg skolens behov, og for å bytte ideer om hvordan måltidene kan integreres i undervisningen.
Korte samtaler under lunsjen: Skap rom for uformelle samtaler der kjøkkenpersonalet og lærerne kan dele tanker og erfaringer om dagens måltider og hvordan de blir mottatt av elevene.

Involver elever og foreldre

Elever som ambassadører: La elever delta i planleggingen av menyer, eller gi dem mulighet til å gi tilbakemelding på matens kvalitet og innhold. Dette skaper større engasjement og styrker deres relasjon til maten.
Foreldresamarbeid: Inkluder foreldre i diskusjonen om skolens kjøkken rolle. Ved å få foreldrene til å forstå viktigheten av gode skolemåltider, kan de bli en viktig kobling i å skape et bærekraftig og ansvarlig matkultur.

Fordyp kunnskap om bærekraft og lokale produkter

Lokale og sesongbaserte råvarer: Oppmuntre til et felles engasjement for å velge lokale og sesongbaserte råvarer som ikke bare er bra for miljøet, men også gir merverdi for elevenes utdanning.
Etablere partnerskap med lokale produsenter: Skap relasjoner med lokale bønder, produsenter og samiske samfunn for å gi elevene forståelse for hvor maten kommer fra og hvordan den produseres.

Feire suksesser sammen

Takkaksaksjoner: Skap en kultur av takknemlighet ved å anerkjenne kjøkkenpersonalets innsats, for eksempel gjennom ”Matmanifestdagen” eller en ”Mat-og-helseuke” hvor alle feirer skolens måltider. Eller hvorfor ikke invitere kjøkkenpersonalet på lunsj laget av elevene under en temadag?
Oppsummerende evalueringer: Etter at et samarbeid er gjennomført, samle alle involverte for å reflektere og gi tilbakemelding på hva som fungerte bra og hva som kan forbedres. Dette styrker både engasjementet og samarbeidet.

Oppmuntre til åpen dialog

Gi tilbakemelding: Oppmuntre både kjøkkenpersonalet og lærerne til å gi hverandre konstruktiv tilbakemelding. Kjøkkenpersonalet kan gi tilbakemelding om hvordan elevenes atferd er under lunsjen og hvordan maten blir mottatt, mens lærerne kan gi tilbakemelding på matens næringsinnhold og betydning for elevenes læring.
Spør elevene: Engasjer elevene i å gi tilbakemelding på maten, hvilke typer retter de liker, hva de vil lære mer om, og hva de synes om skolens måltider.

Förbättring av måltidens pedagogiska värde

Bruk måltidet som en læringsstund: Inkluder samtaler om måltidens opprinnelse, næring og bærekraft under lunsjen. Dette gir elevene muligheten til å reflektere over hva de spiser og hvorfor.
Pedagogiske temaer rundt mat: Knytt måltidene til temaer i undervisningen, som matematikk (portjoner, næringsinnhold), geografi (lokale produkter, opprinnelse), biologi (næringsstoffer) og samfunnsfag (bærekraft).
Bli med på vår utdanning for utvikling av den pedagogiske måltiden ved å klikke på lenken.

Planlagte måltider – erfaringer og forskning

Ved Cederbergsskolan i Föllinge, Krokoms kommun, har man innført planlagte måltider, der lunsjen er en integrert del av skoledagen. Etter måltidet går elevene direkte tilbake til klasserommet for videre undervisning, og friminuttet kommer først etter neste undervisningstime.

I prosjektet SYSTER ble det gjennomført intervjuer med pedagoger og kjøkkenpersonell ved Cederbergsskolen. Det ble rapportert at overgangen til dette opplegget først var utfordrende: både elever og lærere glemte noen ganger at måltidet ikke lenger ble etterfulgt av friminutt, noe som førte til at overgangen kunne bli uoversiktlig. Men ved å holde fast ved arbeidsmetoden merker personalet i dag en tydelig forbedring – måltidene er roligere og tryggere, elevene orker mer, og det er mindre uro under friminuttene. Ingen ønsker å gå tilbake til det gamle opplegget.

Håndboken for planlagte måltider gir ytterligere støtte for modellen. I forstudien til prosjektet ”Vel godkjent for skolemåltiden” viste elever at de ofte følte stress i forbindelse med skolemåltidet, og at de noen ganger måtte kutte ned på samtaler for å rekke å spise seg mette (Frödén, Björklund & Pettersson, 2018).

Også det nordiske forskningsprosjektet ”Promeal” (Prospects for Promoting Health and Performance by School Meals in Nordic Countries) har fremhevet viktigheten av skolemåltidets kvalitet og struktur. En viktig konklusjon er at minst 20 minutter bør avsettes for å spise lunsj – men også at rammer er nødvendige for at elevene faktisk spiser og blir værende under måltidet (Waling et al., 2016).

Planlagte måltider er altså en enkel, men kraftfull måte å skape bedre forutsetninger for både måltid, helse og læring. Kombiner dette med opplæring for pedagoger om pedagogiske måltider og tettere samarbeid mellom skolesystemet og skolekjøkkenet, så tror vi at vi har en vinnende oppskrift!

Skolemåltidet – en viktig del av en god skole

Her finner du en lenke til Helsedirektoratets og Utdanningsdirektoratets brosjyre ”Skolemåltidet – en viktig del av en god skole”. Brosjyren gir en tydelig oversikt over hvorfor skolemåltidet er en sentral del av skolens arbeid og utvikling.

Innholdet i brosjyren:

God mat i skolen gir næring til undervisningen
Skolelederens sjekkliste
Fakta om svensk skolemat
Skolemåltidet bidrar til skolens oppdrag
Skolemåltidets kobling til læreplanene
Slik har andre gjort det
Mer informasjon om måltidene i skolen

Brosjyren er et verdifullt verktøy både for skoleledere, pedagoger og måltidspersonell som ønsker å styrke skolemåltidets rolle i skolen.