Historiefortelling – kommunikasjon som hever opplevelsen av måltidet

1. Steder og personer

«Hva vil en ny osteprodusent fortelle om? Handler det om råvaren, hvor melka kommer fra og hvor kyrne har beitet, akkurat hvilken eng graset har vokst på? Handler det om prosessen, hvordan osten framstilles? Eller handler det om kulturen og tradisjonen som ligger til grunn for denne osteproduksjonen? Spør deg selv – smaker osten annerledes i dette området? I så fall, hvorfor?

Fortellingen om personen bak produktet er minst like viktig. En produsent av reinsdyrkjøtt som har vokst opp i den samiske kulturen, har en kulturarv og en historie å smaksette fortellinga med. En annen produsent av reinsdyrkjøtt som har vært lastebilsjåfør, men ble lei av hverdagslivet, har ei fortelling om reinsdyrkjøttprodusenten som har startet om igjen i livet, den er minst like verdifull.

For alle som vil lage fortellinger om produktet eller tjenesten de tilbyr, gjelder det å spørre seg selv: Hva vil jeg fortelle? Hva er unikt? Hva brenner jeg for? Din egen lidenskap er en viktig ingrediens. Den kan lade opp fortellinga di slik at til og med noe så enkelt som et glass melk kan bli en uforglemmelig opplevelse.»

2. Gjesten og jeg

«Folk verdsetter ofte opplevelser mer enn fysiske kjøp. Jeg anbefaler alle å tenke på det romlige, å ta med gjesten og kunden til nye rom, våge å bytte plass, kaffen her, ei fortelling der, middagen i hagen. En osteprodusent vil kanskje vise gjesten vei fra hagen til produksjonslokalet og så videre til et annet rom der det serveres et måltid. Slik skapes opplevelser.

I dag er vi dessuten på vei fra en opplevelsesindustri til en transformasjonsindustri, som handler om at mennesker vil utvikle seg, lære noe nytt, gjøre noe som er sunt for kroppen og for planeten, være med i en transformasjon. Hvis kunden og gjesten har slike behov, hvordan kan vi da tilby noe som er verdifullt for dem?

Før jeg prøver å finne ut hva jeg vil fortelle om, er det viktig å tenke på hvilken kunde akkurat jeg har. Dette kan variere mellom forskjellige tider av året. Er det skoleklasser i mai og tyske turister i august? Er det enda flere svenske turister nå i kjølvannet etter korona som ikke kjenner den lokale kulturen sin? Hvilke spesifikke behov har de?

Det ligger store muligheter i å tilpasse seg til forskjellige gjester på forskjellige tider, men også i å vite at disse gjestene ofte vil være en del av en transformasjon. Kanskje de vil bidra til å skape ei levende landsbygd og bryte med den stadig mer industrialiserte maten som smaker snålt, og i stedet delta i bærekraftige måltidsopplevelser og støtte det som produseres lokalt.

Samtidig skal vi ikke glemme ’jeget’ når gjesten kommer. Vi må våge å være oss selv, gjøre ting på vår måte. Fra franske restauranter har vi en mal for hvordan man en middagsservering skal turneres, men i Tornedalen både begynner og avslutter man et måltid med en kopp kaffe. Det går også bra, om ikke bedre. Vi trenger ikke å være så mainstream som vi tror at alle vil at vi skal være.

Som produsent er det også viktig å være deg selv, fortelle akkurat din historie og ingen andres. Jeg har vært med på et historiefortellingsprosjekt der alt er perfekt på papiret, men ikke fungerer i praksis. Den som skal stå i kassa, ved ordredisken eller på restaurantgulvet hver dag må føle at dette ikke bare er ei bra fortelling på papiret – de må tro på det selv.»

3. Samarbeid

«Alt blir bedre bare vi er flere. Innby kollegaer, venner og samarbeidspartnere til brainstorming. Finn nye vinkler til fortellingene dine. Hvis spørsmålet er «hvordan smaker denne bygda», kan du spørre produsenten. Men du får mer utfyllende svar ved å involvere flere. Spør gjerne vaktmesteren også.

Når man jobber med historiefortelling, er det en fordel å kunne utnytte et mangfold av kunnskap og få innspill fra flere hold. Hvis bare kokken får i oppgave å lage fortellinger, kan det hende at det bare handler om maten på tallerkenen, men hvis kokken og bonden lager fortellingen sammen, blir det noe annet.»

4. Skriv et manus

«Hvis det er vanskelig å komme i gang med historiefortelling, kan det være smart å grave akkurat der du står. Hva forteller dette huset, kan vi skape en matrett eller et produkt som er inspirert av byggeåret, finnes det historier om fisket eller jakta som foregikk da eller nå? Historiefortelling krever forskning. Det samme gjelder overlegninger om hvilke verdier man har som person og foretak. Du må også forske om deg selv. Hvorfor driver man med dette, egentlig?

Ett knep er å betrakte virksomheten som en forestilling. Gå inn i gjestens rolle, tenk at du kommer inn her, kjenner lukta av noe, blir vist vei til en plass av noen, hva skjer for hvert skritt, hvordan ser det ut, hvordan føles det, hva må du lære deg? Vi går inn i perspektivet til gjesten for å kunne skrive et manus. Dette høres kanskje komplisert ut, men det trenger ikke være noe grandiost, kanskje det bare er en liten smaksvandring som vi trenger manus til. Hva om opplevelsen begynner med at gjesten smaker på matsyre i enga, og avsluttes med at vi går inn i produksjonslokalet og drikker et glass melk? Kan vi sørge for at gjester som kommer ut av bussen må gå litt lengre og høre på fuglesangen slik at de løser opp trafikkstresset? Da blir de mer mottakelige for fortellingen din.

Et manus hjelper oss med å forstå hva gjesten opplever. Manuset sikrer også at alle medarbeiderne forstår følelsen vi vil formidle. Alle du arbeider med må kunne fortellingen slik at de forstår sammenhengen sin og ikke bare bærer servise. Alle skal vite at stien til enga ikke bare er en transportstrekning.

5. Lag ambassadører – og få inntekter

«Når man tar steget fra å bare selge syltetøyglass til å innby gjester til en opplevelse i jordbærlandet, gjelder det å være bevisst på verdien av det du selger. Vi kan ikke gi bort opplevelser gratis. I stedet for å by på en mengde smaksprøver og så håpe å selge produkter, kan man like gjerne selge prøvesmakingen som en opplevelse. Å ta med noen på en smaksvandring har en verdi. Vis gjesten hele prosessen fra råvare til ferdig produkt. Tilby en mulighet for å lære seg mer om regionen. Du trenger ikke å gå ut av dine egne lokaler en gang, men stundom kan det bli mer effektivt å gå ut av konferanserommet og stille deg opp ved stubben utenfor huset.

Hvis du skal begynne å ta deg betalt for opplevelser, trenger du ambassadører. Folk som hjelper deg ved å dele sine egne opplevelser av det du tilbyr. Nå må vi tenke på forestillinger igjen. Først har du et manus, så trenger du en generalprøve. Innby naboene til å teste opplevelsen på generalprøven, de er de beste selgerne dine. Å investere i ambassadører er noe man kan legge inn i markedsplanen. Innby pressen til generalprøven, innby leverandører og andre bedrifter i regionen. Ta fine bilder og legg grunnlaget for å pakke inn og selge en ny opplevelse. Når alle bygdefolkene har testet tilbudet ditt og hørt fortellingene dine, kommer de siden til å overtale hjemvendte utflyttere og gjester til å gjøre det samme.»